Beedicte

The love of my life!

Agility er ikke bare en sport for sheltier og border collier, det er noe alle raser kan ha det gøy med!  Agility deles inn i tre ulike størrelsesklasser, liten (opp til 34,99 cm over manken), mellom (35-42,99 cm) og stor (over 43 cm). I tillegg deles det inn i tre ferdighetsklasser, der man starter i klasse 1 og rykker opp til klasse 2 og 3 basert på resultater. Det konkurreres i agility, som involverer alle hindere, og hopp, som utelukker felthindere som bom, møne og vippe. For fullstendig oversikt over regler, se NKK.no under Aktiviteter og Agility. Jeg har blitt helt hekta, en såkalt agility-junkie, med kleinspitzen Lilly.

Ifølge Agipro, agility-Norges nettsted for formidling av stevner og resultater, er det kun to registrerte kleinspitzer som konkurrerer i Norge. Søstrene Ante Poire Betty Boop (min Lilly) og Ante Poire Chiquita Girl som eies av Sandra Christensen startet i 2011 sin karriere som konkurrerende agilityutøvere.

Lilly og jeg har gått ulike kurs i agility, og med en pause i fjor høst/vinter har vi vel trent i ca 3 år. Treningene har ikke vært regelmessig, og heller ikke så ofte, men vi har det grunnleggende inne, så jeg følte at jeg bare måtte hoppe i det og melde meg på en konkurranse for å se hva nivået lå på.

For min egen del ble debuten i Sandefjord, i striregn. Lilly er ikke spesielt glad i regn, hun pleier å knipe øynene sammen og nekte å bevege seg mer enn høyst nødvendig. I tillegg var nervene mine i høyspenn for debuten. Men vi kom oss gjennom banen, feilfritt når det gjaldt hinderfeil, men med noen sekunders tidsfeil. Likevel holdt debuten til en 3. plass, og jeg var strålende fornøyd med vår aller første agilitykonkurranse!

Videre har det gått slag i slag med konkurranser av vekslende resultater, med årets agilityhøydepunkt på Kongsvinger første helgen i oktober. Da ble det første Norwegian Open-stevnet i agility arrangert, av og for agilityutøverne. Lilly var påmeldt til både agility og hopp begge dager, i tillegg til åpen klasse der utøvere fra alle ferdighetsklassene konkurrerer mot hverandre. Det ble også arrangert Norges første tunellcup, der banen besto av et hopphinder som første og siste hinder, mens resten av banen kun var tuneller. En utfordring for føreren, og veldig moro for hunden! Lilly var ikke påmeldt her, for jeg syns tre løp på én dag var nok for en uerfaren ekvipasje. Dag 1 endte med to løp jeg var ganske fornøyd med, til tross for at vi havnet litt ned på resultatlistene. I åpen klasse og dag to disket vi dessverre fordi Lilly ikke ville gå gjennom pølsa, et hinder som begynner som tunell og ender i en flat duk eller presenning som hunden må løfte opp. Det er ikke bare-bare å være en liten kleinspitz på drøye 3 kilo!

Vår første konkurranse-sesong har gitt oss masse motivasjon til å fortsette å trene! Jeg har lært masse om å motivere hunden, og ta med seg de tingene som gikk bra i et løp, selv om man også får noen feil eller disker.

2011 har gått fort, jeg syns ikke det er lenge siden jeg hentet hjem Kokos og hun hadde sin første jul.... Vinteren gikk med til valpekurs i 10-25 minusgrader, men Kokos taklet det bra så lenge hun fikk ha på seg genser, jakke og potesokker! Eksamen var sitt og bli-øvelser i Oslo sentrum, og jammen klarte ikke den lille bølla å sitte stille med all forstyrrelsene, selv på Egertorget der en mann prøvde å klappe henne midt under øvelsen. Frøkna klarte også bronsemerket, med tante Karoline som fører fordi jeg var bortreist!

Nå har Kokos blitt en relativt voksen tenåring på 15 måneder, er i gang med agilitytrening og starter for alvor sin utstillingskarriere i romjulen. Etter en høst som nakenhund har det ikke blitt noen utstillinger, men jeg regner med at vi er å finne ved mittelspitzringen flere ganger i 2012! I tillegg har vi som mål å trene mer agility gjennom vinteren, så kanskje dere også ser oss på start i klasse 1 i agility til sommeren, hvem vet?

Lilly fyller hele 4 år i romjulen, og er blitt en voksen dame. Dronningen hjemme koser seg helst i saueskinn eller i senga, men kan fortsatt også være med på joggeturer. I sommer startet Lilly sin agilitykarriere, og fikk en pangstart med 3. plass i sitt første stevne. Vi startet også på årets agilityhøydepunkt, Norwegian Open, der Lille gjorde det bra første dagen, men fikk disk dag 2 på pølsa. Vi sliter fortsatt litt med farten, så makstiden sprekker for oss, men vi jobber med saken, og vi gir ikke opp! I 2012 kommer Lilly til å trene enda mer agility, og starte enda flere stevner! Selv om vi ikke har noen ambisjoner om opprykk til klasse 3, så ser jeg at Lilly koser seg på banen, og så lenge hun gjør det så fortsetter vi!

2011 har vel handlet mest om hundene, og litt om meg! Jeg startet året med fast ansettelse som markedskoordinator i Hertz Bilutleie, dro på shoppingtur til London med gode venninner, reiste til New York på ferie i påsken, ble singel, trente mer hund, reiste på jentetur med mamma og Karoline, reiste med jobben til London og Göteborg, hadde en kort sommerferie hos Katharina og Odd på Unset, traff drømmemannen (som tilfeldigvis jobber i etasjen under meg), sto på vannski, ble 25 år, var i København med kjæresten, startet flere agilitstevner, reiste nok en gang til London, både med jobb og Arild, og så vips... så skrev vi desember 2011!

2012 kommer til å bli et spennende år, med utstilling, agility og muligens flere reiser!

Team Forever Furry ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

De siste dagene har vi vært så heldige med været! Dessverre fører det varme været med seg noen utfordringer for oss hundeeiere, så det gjelder å legge forholdene til rette så ikke de firbeinte får heteslag! I fjor sommer var jeg nære på å slå i stykker en bilrute der en golden retriever hang pesende inne i en låst bil i solsteken. Jeg og noen andre la gensere over rutene så den skulle få litt skygge, og etter noen lange minutter kom eieren slentrende... Heldigvis gikk det bra for retrieveren, men hver sommer hører man om hunder som  omkommer i bil..

HUSK Å ALDRI SETTE FRA DEG HUNDEN I BILEN PÅ SOLDAGER!

Solen flytter seg, lastebilen du parkerte ved siden av for å få skygge kan flytte seg, og det blir fort kokende varmt i en bil selv om ikke temperaturen ute er så varm.

Mine tips for bilturer om sommern:

• Ha på air condition hvis du har dette, eller vifte og/eller åpne vinduer/soltak
• Luft ut av bilen før du starter
• Invester i en burvifte, men husk å ikke la den stå på for lenge slik at hunden blir syk av trekk!
• Kjøp kjøleduker til hund, eller enda billigere, bruk pusseskinn fra feks Biltema i bunnen av buret. Fuktige pusseskinn gjør at hunden holder seg kjølig uten å bli våt og kald som den blir hvis du har våte håndkler
• Sørg for at hunden ALLTID har vann tilgjengelig
• Kjøl ned hunden med et bad eller en dusj
• Kjøp et solreflekterende duk og bruk den over bur når du er på utstilling/konkurranse. Jeg kjøpte på Biltema til 40 kroner, billig skygge dersom det ikke er skyggeplasser tilgjengelig langs ringen! 
• Sørg for et bur med god lufting! Jeg borret ekstra hull i plastburet for å få ekstra lufting, enkelt og greit!

Kokos, Lilly og jeg ønsker alle en god sommer!

Kokos, som fyller 9 måneder om to dager, fikk i går bronsemerket i lydighet! Vi har jo trent og trent, siden hun var 11 uker har vi jobbet mot dette målet. Da jeg fikk Lilly hadde jeg som mål at hun før hun var ett år skulle ha bronsemerket i lydighet. Det klarte hun 11 måneder gammel, og da jeg fikk Kokos bestemte jeg meg for at Kokos i alle fall ikke kunne være noe dårligere!

Dessverre fikk jeg ikke mulighet til å gå med Kokos selv på selve prøven, men Karo tok på seg ansvaret. Kokos har jo god kontakt med de fleste med godbiter, så selv om de ikke hadde fått trent så mye sammen, så krysset jeg fingrene for at det skulle gå bra! En meget nervøs og spent matmor satt i Gøteborg og ventet på resultatene. Og gjett om jeg ble glad da jeg hørte poengene (av 10 mulige):

Tannvisning: 8

Lineføring: 7

Dekk fra holdt: 6,5

Innkalling: 10!!!

Stå under marsj: 8,5

Enkeltdekk 1 minutt: 10!!!

Helhetsinntrykk: 9

119,5 poeng  av 140 mulige holdt i massevis til merket!! Jeg fikk høre at dommeren visstnok hadde vært snill, men uansett så er jeg veldig fornøyd med Kokos! En stor takk til trenere Birgitta og Hilde for ros, kommentarer og koselige hundeprater!

Gratulerer også til Karo og Chanel, som også endelig fikk alt til å sitte og fikk bronsemerket!

Nå som snøen smelter kommer allverdens rare ting frem.. Også bevisene for at hundeeiere i Bærum er ekstremt slappe med posebruk!

Jeg må gå sikk-sakk mellom hundemøkk i ymse størrelser, midt på stien, på fortauet, til og med på lekeplassen har slappe hundeeiere "glemt" møkka... Selv om jeg har hund så liker jeg ikke hundemøkk under skoene, og jeg skjønner godt at dette skaper enda flere hundehatere... Skjerpings, hundeeiere!!

Det å ta med pose bør være like naturlig som å ta med nøkler når man skal ut på tur! Sorte poser kan jo være kjedelig så hvorfor ikke kjøpe noen i andre farger, som rosa, gule eller blå? Eller for skituren, der det ikke er søppelkasser tilgjengelig, finnes bio-nedbrytbare poser som man i nødsfall kan grave ned litt utenfor stier og skiløyper. For sist jeg sjekket sto ikke hundemøkk på listen over skismurning som funker!!

For å gjøre det enklere for hundeeiere syns jeg kommunene kan sette opp enda flere søppelkasser, og gjerne posedispensere ved disse. Mange plukker ikke opp fordi de ikke gidder å bære rundt på en pose, og det er kanskje også noen som kvier seg for å kaste i private søppelkasser. Jeg har faktisk opplevd å få kjeft av en dame fordi vi hadde plukket opp og kastet posen i HENNES kasse... Jeg tar heller en hundepose i kassa enn en hundemøkk på plenen!

Jeg håper hundeeiere kan bli flinkere til å plukke opp etter hundene sine, så vi skaper større aksept for hunder som en glede for samfunnet, ikke bare en byrde!

Jeg ønsker meg:

• Flere offentlige søppelkaser
• Posedispensere i parker og langs turstier
• At folk bruker dem!!

... du våkner med en hund på hodeputa

... du frivillig står opp før fuglene for å reise på utstilling eller konkurranse i helgene

... du har nok hundeutstyr til å starte hundebutikk

... du sier "tisse" med babystemme når hunden tisser, og roser den masse etterpå, i full offentlighet

... 90% av dine samtaler inneholder ordet hund

... du finner godbiter i alle jakkelommer, også dressjakken

... klesbørster kjøpes inn i kassevis

... dine kolleger snakker om sine barn, du prater om hundene

... du ringer personen som passer hunden din, for å snakke med hunden

... flesteparten av dine Facebook-venner har hund i profilbildet, hund i statusoppdateringen og hund på hjernen

... du kommer på jobb med klotang og hundeposer i veska

... du sier du er tett i snuta når du selv er forkjølet

... du legger opp ferien etter utstillinger og konkurranser

... du roser din samboer med "flink gutt" og kaster godbiter som du forventer at han fanger i lufta

... du snakker til hunden som om den var et menneske...

... og forventer at den skal svare

... du omtaler deg selv som mamma, og andre familiemedlemmer/venner som tanter/besteforeldre til dine hunder

... du stort sett har rett når noen spør deg hva slags rase som akkurat gikk forbi

... hunden din har fastdyrlege som du har på speed dial, men du husker ikke navnet på din egen fastlege

... du er fast giver til Veterinærer Uten Grenser

... du går i lekebutikker og ser hundeleker, ikke barneleker

... du har frysern full av ferdig oppdelte hundegodbiter

... du kan navnet på alle hundene på trening, men ingen av eierene

... du signerer e-poster og meldinger med "Klem fra meg og hundene"

... du finner det helt naturlig å prate om løpetid, oppkast og avføring

... det siste du sier før du sovner er god natt til hundene

Jentene mine!   Foto: http://sheltiedagboka.blogg.no/

Mange sier hundeeiere ikke er helt som alle andre... Det kan nok stemme!

Lille Kokos viser de første tegn til sin aller første løpetid, og er vel offisielt inne i puberteten! Hun er 7 måneder neste uke, og det er vel ikke så uvanlig at små hunder får løpetid i denne alderen, men likevel kommer det brått på! Hun er jo så valpete enda, og stiller fortsatt i valpeklasse!

De siste dagene har hun vært usedvanlig kosete, vil helst ligge oppå ansiktet mitt og kløs over hele kroppen. I dag begynte hun med sparking etter at hun hadde vært på do, noe hun aldri har gjort før.

Jeg er veldig spent på hvordan dette kommer til å gå, noen tisper skifter jo litt personlighet under løpetid. Lilly blir veldig kosete, og vil gjerne ha det varmt og lunt, og helst ikke gå på tur. Chanel blir helt rå til å markere, noe hun ellers aldri gjør, og om mulig enda mer flørtete mot hannhunder. Tisper kan hun derimot styre seg for under løpetiden. Noen, som Lillys søster Chiquita, adopterer kosedyr og passer på dem som valper etter løpetiden. Og mange mister hørselen midlertidig under løpetid, i alle fall virker det sånn! Den siste delen er jeg mest spent på, siden Kokos begynner på bronsemerkekurs neste uke... Ja ja, vi tar det som det kommer!

Ha en god helg!

Lilly har vunnet, til Kokos' store frustrasjon!

Kokos tilbyr en annen leke i bytte mot den hun egentlig vil ha.


Men Lilly er eldst, og får viljen sin!

Kokos må bare ligge å se på!

Da kan man like gjerne ta seg en lur!

Min leke! Jeg vant! Stolt Lilly!

Vakreste mittelspitzen på jord!